• HOME
  •  › 
  • Blog
  •  › 
  • Det norske kulturlandskapet
Ducky

Det norske kulturlandskapet

Det er mye du skal ta hensyn til når du skal velge hva du skal spise, samtidig som du skal være miljøbevisst. Hva enn du velger så vil det jo være utslipp tilknyttet maten?


Det er mye du skal ta hensyn til når du skal velge hva du skal spise, samtidig som du skal være miljøbevisst. Hva enn du velger så vil det jo være utslipp tilknyttet maten? Med mindre du dyrker grønnkål i hagen med avføring fra kjælehamsteren som gjødsel da så klart.

Men som alltid, er vi i Ducky her for deg - og vi skal forklare, forenkle og gi deg praktiske råd når du skal ta de gode valgene. Og i dag skal vi kaste oss ut i kjernen av bærekraftsdebatten - KJØTT!

Fra et klimaperspektiv er spørsmålet om man skal spise kjøtt eller ikke relativt svart-hvitt. Produksjonen av kjøtt, spesielt fra drøvtyggere som sau eller kyr, slipper ut mye mer klimagasser enn plantebaserte matkilder.

Hvordan folk får i seg kaloriene er imidlertid et mer komplekst problem enn bare å minimere klimapåvirkningen:

Det er også et spørsmål om hvordan dyrehold former landskap og lokale matproduksjonssystemer. La oss ta en titt på det norske landbruket.

 

Dyr former landskapet

Først litt bakgrunn. Norge har et utfordrende klima for landbruk, så til tross for den beskjedne befolkningen på 5,3 millioner, importeres omtrent 50% av maten vår, regnet i energi.

Vekstsesongene er korte, og landskapet bratt og ugjestmildt - kun 2,1% av landarealet er faktisk dyrkbart. Sau og andre husdyr trives på frittgående beite om sommeren i fjellet i Norge. 

Sauene opprettholder det vi omtaler som «kulturlandskap», og holder i sjakk veksten, som normalt over tid ville gjort landskapene skogkledd. Kulturlandskapene har eksistert i et par tusen år og er en del av Norges kulturarv.

 

frantisek-duris-XazEIUayiEo-unsplash

 

Etterhvert som flere nordmenn søker en bærekraftig livsstil, begynner vi å støte på såkalte «green-on-green» - konflikter. Det vil si når en handling som gagner ett aspekt av naturen har en negativ konsekvens for en annen.

Å senke husdyrforbruket for å redusere klimagassutslippene har ofte reist spørsmålet om hvor skadelig det ville være for Norges kulturlandskap. Vil de forsvinne hvis Norge begynner å spise mindre kjøtt for å redusere klimafotavtrykket?

 

Fremmer det biologisk mangfold?

Først av alt er det viktig å merke seg at å betrakte kulturlandskapet som «naturlig biologisk mangfold» ikke er så enkelt som det kan virke. Disse landskapene har bare eksistert i et par tusen år - noe som er veldig lite på en økologisk tidsskala, og er i stor grad menneskeskapt.

Det stemmer at kulturlandskapene bryter opp det som ellers ville vært sammenhengende skog, noe som gjør at flere arter kan fortsette som et resultat av mer mangfoldig landskap. Men «mer» er ikke alltid «bedre» - noe enhver økolog som arbeider med fremmedarter vil fortelle deg. 

Betyr det at disse kulturlandskapene er negative? Ikke nødvendigvis. De er en viktig ressurs for pollinatører som bier, som Europa sårt trenger å hjelpe, for vår egen skyld i like stor grad som deres.

I tillegg, hvis et landskap ikke gjør åpenbar skade på det større økosystemet (som jeg vil hevde at kulturlandskapet ikke gjør), så er kulturell betydning en mer enn gyldig grunn til å bevare dem.

Problemet er at den voksende norske befolkningen krever tilsvarende voksende matressurser. Kulturlandskapet blomstret i Norge utover 1800-tallet, men ved slutten av det århundret var befolkningen i Norge kun 2,2 millioner.

Å øke kjøttproduksjonen vår i takt med en raskt voksende befolkning betyr at det som en gang var flekker med beitemark har vokst, og at et mosaikklandskap fører til mindre mangfold.

I tillegg har kjøttforbruket til nordmenn mer enn doblet seg de siste 50 årene, noe som betyr at tradisjonell beitekultur mange steder ikke er nok til å opprettholde våre økende appetitt til husdyr. 

Kan norske landskap opprettholde kjøttproduksjon? Absolutt, men ikke med dagens forbruk. Mindre masseprodusert kjøtt og mer tradisjonelle oppdrettsmetoder vil bidra til å både bevare kulturlandskap og redusere klimautslippene våre.

 

Matsikkerhet

En annen side ved dette problemet er matsikkerhet og selvforsyning. For å holde seg stabil i tider med krise og krig, er det av interesse å ikke være for avhengig av import. Dette ble spesielt tydelig under koronapandemien. Å la dyr beite er en metode for å bruke større landområder til matproduksjon, og dermed øke matsikkerheten.

Det er imidlertid viktig å huske på at dyr ikke kan beite i fjellet hele året - de er avhengige av å spise korn gjennom vintermånedene. Og ikke alt av vinterfôr kan dyrkes i Norge. Omtrent 20% av importert soya brukes til å mate dyr, hvorav 90% er fra Brasil, hvor avskoging er et problem. Denne soyaen står for omtrent 5-10% av dyrenes dietter.

Likevel, i årene 2022-2011 gikk gjennomsnittlig 80% av korn produsert i Norge til fôring av dyr. Så hva om vi brukte denne typen korn til å mate folk i stedet?

En masteroppgave fra 2017 simulerte mulige utfall, og fant at dersom nordmenn skulle redusere kjøttforbruket med 30%, kunne selvforsyningen økes fra rundt 50 til 80%. Så dette er en mulig vinn-vinn for klimaet og landet - økt selvforsyning, men redusert kjøttproduksjon og dermed klimagassutslipp!

Og hvordan ser 30% redusert kjøttforbruk ut? Egentlig er det ikke så dramatisk. I 2018 kjøpte en gjennomsnittlig nordmann 70 kg kjøtt. En reduksjon på 30% betyr ca. 50 kg kjøtt per år - som er hva folk spise i 1989! 

Kjøttforbruket i den vestlige verden har økt med velstand, utover det som er nødvendige og anbefalt for et balansert kosthold.

 

Hva med klimagassutslippene?

Men la oss snakke litt om klimagassutslippene. I 2020 sto landbruket for omlag 9% av Norges direkte klimagassutslipp, eller 4,5 millioner tonn CO2e. Av dette kan omtrent 50% tilskrives metanustlipp fra fordøyelseskanalene til drøvtyggere; altså promp og rap fra kyr og sauer.

Det betyr at den mest effektive måten å redusere det totale klimaavtrykket til norsk matproduksjon på er å beite færre sau og kyr.

Det er karbonbinding knyttet til beitedyr i kulturlandskapet. Når de spiser avlingene, vokser nye raskt ut igjen, og absorberer karbon fra atmosfæren.

På den annen side vil det å la kulturlandskap bli skogplantet, eller til og med bruke dem til å dyrke biomasse spesifikt for biodrivstoff, øke karbonbindingen og derfor være netto klimapositivt. Og dette er til og med uten å telle den positive effekten av mindre dyrehold.

 

paul-teysen-bukjsECgmeU-unsplash

 

Jeg vil gjerne avlive myten om at lokalprodusert kjøtt er bedre for klimaet enn importerte proteinkilder som for eksempel bønner. På grunn av containerens magi er global frakt faktisk utrolig effektiv, og deler av matens fotavtrykk som kan tilskrives transport er svært liten - sannsynligvis mindre enn 10%.

Fokuser på hvordan maten produseres - ikke hvor den er produsert! Når det er sagt, er lokal, plantebasert mat sannsynligvis det beste alternativet for klimaet, selv om det dessverre kan være dyrere i noen tilfeller.

Å produsere kjøtt er rett og slett mindre effektivt enn å produsere planter som mat.

 

Så, hva skal jeg gjøre?

Hva er vår oppfordring? Spis mindre kjøtt. Alle monner drar. Kjøttfri mandag er bra, men kjøttfri mandag og tirsdag er enda bedre. Du trenger ikke å redusere kjøttforbruket ditt helt til null.

Hvis du liker kjøtt, støtt bærekraftig landbruk ved å kjøpe fra små gårder med dyre- og landskapsvennlige metoder.

Ved å erstatte noe kjøtt med annen deilig mat, kan vi ta vare på planeten, fremme biologisk mangfold, og ta et stort skritt mot klimamålene våre.

 

Ducky footprints

About Molly Bazilchuk

Author bio coming soon