Klimaregnskap på forbruk er på full fart inn i klimadebatten - og i mange kommuners klimaplaner. Det kan vise seg lønnsomt både for kloden, innbyggernes trivsel og økonomien.
La oss ta litt fakta først: I dag slipper du og jeg, altså gjennomsnittsnordmannen og -kvinnen, ut mellom 10 og 12 tonn klimagasser i året. De utslippene kommer fra forbruket og livsstilen vår. Forskere har beregnet at dette tallet må ned til rundt 3 tonn - innen 2030. Det er 9 år til.
Vi skal med andre ord gjennom tidenes klimaslankekur. Men det haster, og kommunene er avhengige av å få med seg både innbyggerne og det lokale næringslivet i arbeidet. Klimakartet og samarbeidsplattformen «Ducky Footprints» kan være akkurat det de trenger.
Tallgrunnlag med et tastetrykk
Utallige undersøkelser viser at folk flest ønsker å leve mer bærekraftig. De vet bare ikke helt hvordan. Kommunene på sin side ønsker at innbyggerne sine skal ta grønnere valg, men vet heller ikke hvor klima-skoen trykker mest - og hvilke tiltak som monner mest.
«Det er her vår løsning kommer inn. Vi vet at mange bruker mye tid og ressurser på datagrunnlaget for klimabudsjettene sine. Med med Ducky Footprints kan de få tallgrunnlag med et tastetrykk, og heller bruke tiden på faktisk implementering og gjennomføring», forklarer Gunelie Winum, bærekraftsrådgiver i Ducky.
Footprints henter ut klimadata både fra offentlige registre og forbrukerorienterte bedrifter som deltar i plattformen. Det gjør løsningen til et unikt samarbeid mellom det offentlige og det private.
«De private selskapene er igen i tett kontakt med sine privatkunder om bærekraftig livsstil og hvordan hver enkelt kan redusere sitt klimafotavtrykk. Det gir bedriftspartnerne i Footprints innsikt i folks ønsker og behov. Dette er innsikt de frivillig deler med kommunepartnere, fordi de ser på dette som en dugnad.»
- Kan ikke vente
Klimaplaner med forbruksperspektivet åpner også for å aktivt involvere innbyggerne. Hva ønsker de selv at kommunen gjør for at det skal bli enklere å leve grønt?
«Footprints bidrar med scenario-analyser av tiltak med størst utslippsspotensial. Disse innsiktene gjør det enklere for kommunene å treffe riktige tiltak», forklarer Winum.
De reelle utslippsendringene, måles i selve kartet, og et tastetrykk gir tall til klimaregnskapet. Resultatet blir et effektivt styringsverktøy for ordførere, lokalpolitikere, kommunedirektører og klimarådgivere.
Bærekraftig forbruk og livsstil har også positive spin-off virkninger, som for eksempel bedre helse. Det sparer kommunens helsebudsjett. Økt etterspørsel etter lokalprodusert mat får fart på næringsutvikling i kommunen - og gir både lokale arbeidsplasser og skatteinntekter.
«Vi har en lang vei å gå i å kutte utslipp, men både innbyggere og bedrifter er klare til å bidra i dugnaden. Er du klar, kjære folkevalgt?» spør Winum og avslutter:
- Vi har tross alt bare ni år på oss.