Vi drukner i plast

Folk vil gjerne redusere plastavtrykket sitt, men dette problemet er for stort til at det kan overlates til husholdninger alene. Bransjen må ta ansvar.

Har du pusset tennene i dag? Sminket deg? Kledd på deg? Spist ost på brødskiven? Kjørt bil til jobben? Vært på fotballtrening på kvelden? Det er plast overalt rundt oss. Fra tannkremen til kunstgressbanen.

Plast er i utgangspunktet et fantastisk produkt, som har gjort hverdagen vår både tryggere og enklere. Det er slitesterk, lett, fleksibel - og fremfor alt billig. Dessverre har den enorme veksten i produksjon og forbruk gjort at vi drukner oss selv og naturen i plast.

Vi drukner i et materiale som - etter alt vi vet - kan vare evig.

Hvert år kaster vi enorme mengder. Over alt i hele verden. Nesten daglig kan vi lese om fisk med magen full av plast, fugler med plast rundt halsen, mikroplast i drikkevannet og forskere som finner plast i menneskekroppen.

• Visste du at det produseres over 380 millioner plast årlig i verden og at ca. halvparten produseres for engangsbruk?
• Visste du at det tar 450 år å bryte ned en plastflaske?
• Visste du at mer enn 15 tonn plast havner i havet hvert minutt?
  
  
  

Forbud mot engangsplast

Heldigvis har plast kommet høyt på den internasjonale agendaen. Politikere verden over har fremmet forslag til nye lover og restriksjoner med formål om å redusere særlig engangsplast.

I Norge vil blant annet engangsbestikk og -tallerkener, spisepinner, sugerør, Q-tips og ballongpinner av plast bli forbudt fra 2020. Mens EU vil sikre at all plastemballasje som selges skal kunne brukes om igjen eller material-gjenvinnes innen 2030.

Med andre ord: Det er mye som skjer. Også i Trondheim. I disse dager arrangerer, Ducky.eco, sammen med Framtiden i våre hender, en plastutfordring for husholdninger i fem norske kommuner.

Husholdningene i Trondheim konkurrerer i å redusere plastavtrykket sitt mest mulig. De kildesorterer, gjenbruker, bytter ut plast med andre produkter, plukker plast i nabolaget sitt og lar bilen stå. Folk gjør en fantastisk innsats.

For folk vil - og folk kan.

Les mer om plastutfordringen her.

Investerer i økt plastproduksjon

Tanken bak denne kampanjen er at endring starter med handling og å bevise at hvert enkelt bidrag monner når mange individer handler i gruppe.

Allikevel er plastproblemet for stort og gjennomgående til at det kan overlates til forbrukerne alene.

Mens FN vedtar visjon om null plast i havet legger plast‐ og petroleumsindustriene opp til at det skal produseres og brukes mye, svært mye, mer plast i årene framover. De investerer stort for å øke verdens forbruk av plast basert på fossil olje og gass.

• Visste du at om vi fortsetter å øke forbruket i samme takt som nå, vil verden i 2050 produsere og bruke nesten fire ganger så mye plast som i dag — om lag 1124 millioner tonn plast i året?
  
  
  

Øker klimagassutslippene

Utslippene fra plastens verdikjede er sammenlagt på nivå med utslippene fra all verdens luftfart. Om vi fortsetter å øke forbruket i samme takt som nå, vil verden i 2050 produsere og bruke nesten fire ganger så mye plast som i dag. Paris-avtale i det blå?

For økt forbruk av plast betyr også økte utslipp – fra ulike ledd i plastens verdikjede; utvinning, frakt, raffinering og forbrenning av plasten når den ikke lenger skal brukes.

Asia sier nei

Kjøp og salg av plastsøppel er en enorm næring, som omsetter for mer enn fem milliarder dollar i året. I stedet for kostbar sortering og behandling hjemme, har mange land eksportert problemet til land med dårligere avfallshåndtering. Dermed havner svært mye plastavfall fra USA og Europa på avveie.

Bare ni prosent av all plast som er produsert gjennom tidene, er resirkulert. 12 prosent er brent, ifølge en plastrapport fra FNs GRID-senter i Arendal.

Resten har havnet på fyllinger og direkte i naturen. Asiatiske land som Kina som tidligere mottok store mengder, drukner i materialet og vil ikke ha mer. Dette har ført til plast-søppel krise i verden.

Sender norsk plast til Tyskland

Her i Norge er den norske plastgjenvinnings-ordningen innhyllet i mystikk. Kommunene har kun ansvaret for å samle inn plast fra forbrukerne, mens Grønt Punkt sørger for frakt til et sorteringsanlegg og har ansvaret for retur og resirkulering i Norge.

Grønt Punkt er et selskap som eies av materialselskapene for emballasje, der emballasjeprodusenter finansierer ordningen gjennom en avgift på plastemballasje. Norske husholdningsplast samles og presses sammen i Norge før det aller meste blir sendt til Tyskland, der det sorteres.

Hva som deretter skjer, er mer uklart. Noe gjenvinnes, noe sendes videre til andre land og noe brennes. Selv om kanskje ikke plast havner på avveie i Tyskland, så er det mulig at det fortrenger annen plast fra tyske gjenvinningsanlegg som da må brennes eller sendes videre. I verste fall havner den i naturen.

- Ta ansvar!

Plast er et komplekst, globalt og strukturelt problem som vi forbrukere dessverre ikke kan løse alene. Derfor går vi i front med vår plastutfordring og oppfordrer  Trondheim Renholdsverk, importører, produsenter og Grønt Punkt til å ordne opp i eget hus.

– Er det ikke på tide at vi i Norge selv tar ansvar for plasten vår? 

Hvis dere ønsker å beholde forbrukernes tillit, må dere sørge for at vår sorterte plast blir til nye produkter!

Plastutfordringen beviser at folk er mer enn villig til å både vaske, sortere og stappe plast så lenge vi ser at det nytter og at dere også tar ansvar.

• Visste du at gjenvinningssymbolet på plast-emballasjen ikke sier noe om hvorvidt emballasjen faktisk lar seg resirkulere, bare at avgift er betalt inn til Grønt Punkt?
• Visste du at hvis du stanger hodet i veggen i en time så forbruker du 150 kalorier? (Det er bortkastet energi)
  

Skrevet av Astrid Norum (Ducky.eco) og Sandra Baldvinsson Sotkakjærvi (Prosjektleder, Framtiden i våre hender). Først publisert i Adresseavisen "Vi drukner i plast".